Verktøytips

    Her finner du artikler og nyttige tips.

    Guide vernehansker

    Skrevet av Truls den 19 Feb, 2020

    Vi på verktøy.no er liker kvalitet, både på verktøy og på arbeidstøy og vern.

    Vi har opp gjennom årene testet mange forskjellige hansker - og etter mye prøving har vi kommet til at Guide Gloves leverer veldig gode hansker til riktig pris. De har et bredt utvalg til alle arbeidsområder uansett om du jobber på mekaniske verksted, med tre eller hage og hobby. Du finner garantert et par hansker du blir fornøyd med!

    Når det gjelder hansker er det en jungel av bokstaver, klasser og sertifiseringer. Her er det lett å gå seg vill. I artikkelen under prøver vi å forklare hva de forskjellige bokstavene og kodene betyr slik at det blir lettere for deg å velge riktig hanske.

    kilde: Guidegloves.com  og nettsteder for standardisering

    Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder. EN 420
    Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder.

     

    Alle guide hansker har oppfylt standarden EN 420. Som er generelle krav for verne hansker. Som er følgende:

    • Hanskene i seg selv skal ikke være skadelige for brukeren.
    • pH-verdien skal ligge mellom 3,5 og 9,5.
    • Krom VI-innholdet skal ikke være høyere enn < 3 mg/kg.
    • Latekshansker må prøves på proteininnhold i henhold til EN 455-3.
    • Hansker som er laget for å redusere risikoen for elektrostatisk utladning, må prøves på elektrostatiske egenskaper i henhold til EN 1149.

     

    Generelt kreves det at bruksanvisningen må inneholde:

    • Navn og adresse til produsenten eller representanten.
    • Hanskebetegnelse.
    • Tilgjengelige Størrelser .
    • CE-merking.
    • Pleie og oppbevaring.
    • Anvisninger og begrensninger med hensyn til bruk.
    • Navn og adresse til det tekniske kontrollorganet som har godkjent produktet.

    Regler, standarder og CE-merking

     

    Hvis en vernehanske oppfyller alle sikkerhetskravene og CE-merket i ett EU-land, kan den eksporteres og selges i hele EU. For å oppfylle kravene i forskriftene følger produsentene flere EN-standarder. En EN-standard inneholder krav og testmetoder i forbindelse med hvordan produktet skal merket utover CE-merkingen, samt hva produsentens bruksanvisning skal inneholde.

     

    Forklaring av risikokategoriene

     

    EU-direktivet 89/686/EEC deler inn personlig verneutstyr i tre kategorier avhengig av graden av risiko de er ment å beskytte mot. Jo høyere risiko som brukeren utsettes for, desto større krav stilles til testing av hanskenes beskyttelsesevne og sertifisering. Ettersom EU-direktivets regler er generelle, har det blitt utarbeidet Europa-standarder som inneholder krav, testmetoder og merkingsanvisninger. Et eksempel på dette er EN 420 som inneholder allmenne krav for hansker. Forskriften AFS 1996:7 som retter seg mot produsenter og distributører, regulerer hvilke krav som må oppfylles for at personlig arbeidsutstyr skal få CE-merket.

    CE

     

    • Kategori I - for minimal risiko
    • Kategori II – middels høy risiko
    • Kategori III – høy risiko

     

    Standarder og merking

     

    Europeiske standarder har blitt utarbeidet for å forene nasjonale bestemmelser om personlig verneutstyr. Disse kravene er nå internasjonalt anerkjent og gjør det enklere for arbeidsgivere og arbeidstakere å velge riktig verneutstyr.

    VERNEHANSKER MOT MEKANISKE RISIKOER EN 388 : 2016
    VERNEHANSKER MOT MEKANISKE RISIKOER

     

    Den europeiske standarden EN 388:2016 tar for seg kravene til verne­hansker som gir beskyttelse mot såkalte mekaniske risikoer. Dette om­fatter slitasje, kutt, riving, punktering og støt.

     

    EN 388:2016-standarden er en revidert og oppdatert utgave av EN 388. Denne nye EN 388-standarden krever i visse omstendigheter mer om­fatt­ende testing enn EN 388:2003. Den retter også opp i vanske­lig­heter som hadde oppstått i forbindelse med tilgangen på viktig utstyr til bruk i testingen av slitasjemotstand. Videre inneholder den blant annet noen flere krav til brukerveiledningene.

    EN 388:2016 gir kundene mer informasjon og et fyldigere og i noen til­feller mer nøyaktig bilde av egenskapene til hver enkelt hanskemodell. Dette kan være til betydelig hjelp for dem i den svært viktige oppgaven det er å velge riktig håndbeskyttelse for akkurat de behovene de har.

    For at hansker skal kunne sertifiseres under EN 388:2016, må de dessuten opp­fylle EN 420-standarden for generelle krav til vernehansker.

    PIKTOGRAMMET OG TESTMETODENE
    EN 388:2016
    ABCDEF
    A Slitasjemotstand
    B Kuttmotstand* (sirkelformet knivblad)
    C Rivemotstand
    D Punkteringsmotstand
    E Kuttmotstand (rett knivblad)
    F Støtdemping

     

    A Slitasjemotstand

    Vurderingen av slitasjemotstand er basert på hvor mange slipe­om­drei­ninger som skal til for at en viss type sandpapir sliper hull i hanske­materialet.

    B Kuttmotstand (sirkelformet knivblad)

    I denne testen baseres vurderingen av kuttmotstand på hvor mange rotasjoner som skal til for å skjære gjennom hanske­mat­eri­alet med et roterende sirkelformet knivblad under konstant be­last­ning. Den kalles også coupe-testen.

    C Rivemotstand

    Vurderingen av rivemotstanden til hanskematerialet er basert på kraften som skal til for å rive i to et prøvestykke som det på for­hånd er gjort et innsnitt i.

    E Kuttmotstand (rett knivblad, EN ISO 13997)

    Denne testmetoden etterligner et enkeltstående kutt forårsaket av en utilsiktet, relativt kraftig kontakt med en skarp gjenstand. Vurderingen av kuttmotstanden er her basert på kraften som skal til for at et rett knivblad med spesifiserte mål akkurat skal kutte gjennom hanskematerialet med én enkelt be­veg­else på like over 20 mm. Denne kraften måles i newton (N).

    D Beskyttelse mot støt

    EN 388:2016 innfører en test for å vurdere støtbeskyttelsen til hansker som har slik beskyttelse i ett eller flere aktuelle områder, for eksempel knokeområdet på håndbaken (dvs. knokene innerst på hånden).

    VERNEHANSKER MOT FARLIGE KJEMIKALIER OG MIKROORGANISMER EN 374 : 2016

    VERNEHANSKER MOT FARLIGE KJEMIKALIER OG MIKROORGANISMER

     

    Den nye samlingen av EN 374-standarder inneholder oppdaterte krav og tester for hansker som er ment å beskytte brukeren mot kjemikalier, mikroorganismer eller begge deler. Vi henviser til denne oppdaterte gruppen av standarder som EN ISO 374:2016.

    Den gir brukeren mer infor­masjon om noen aspekter ved de be­skytt­ende egenskapene til hansker i denne kategorien.

    Samlingen består av fem deler, hver en standard:

    1. Terminologi og ytelseskrav for beskyttelse mot farlige kjemikalier.
      (EN ISO 374-1:2016)
    2. Motstand mot gjennomtrengning (penetrasjon).
      (EN 374-2:2014)
    3. Motstand mot molekylær gjennomtrengning av flytende kjemikalier (permeasjon).
      (EN 374-3:2016/EN 16523-2015)
    4. Motstand mot nedbrytning ved kjemikalier (degradasjon).
      (EN 374-4:2013)
    5. Terminologi og ytelseskrav for beskyttelse mot mikro­orga­nismer.
      (EN ISO 374-5:2016)

    DEL 1: TERMINOLOGI OG YTELSESKRAV MOT FARLIGE KJEMIKALIER

    EN ISO 374-1:2016 omfatter hansker ment å beskytte brukeren mot kjemiske risikoer. Her spesifiseres ytelseskrav, terminologi og sym­boler samt informasjon, advarsler og instruksjoner som må være med i brukerveiledningen. Vi beskriver noe av dette under de relevante test­standardene.

    Standarden krever ikke lenger at hanskene testes i henhold til EN 388, men de må oppfylle de generelle kravene til vernehansker i EN 420.

    DEL 2: MOTSTAND MOT GJENNOMTRENGNING (PENETRASJON)

    Væske eller luft kan trenge gjennom en vernehanske på det ikke-molekylære nivået via porer, sømmer, bittesmå hull og andre ufull­komm­enheter i materialet. EN 374-2:2014 inneholder to tester for mot­stand mot slik gjennomtrengning:

    • Luftlekkasjetesten: Hansken senkes ned i vann og fylles med luft. Eventuelle lekkasjer registreres gjennom ob­ser­vasjon av synlige bobler.
    • Vannlekkasjetesten: Hansken fylles med vann. Man undersøker om det danner seg vanndråper utenpå hansken.

    Et antall stikkprøver fra hvert produksjonsparti blir testet for slik gjennom­trengning. Hvert parti må oppfylle visse minimumskrav til akseptable kvali­tetsnivå (AQL). Kunden kan avtale et AQL med produsenten så lenge dette oppfyller eller overgår minimumskravene.

    DEL 3: MOTSTAND MOT MOLEKYLÆR GJENNOMTRENGNING AV FLYTENDE KJEMIKALER (PERMEASJON)

    En ny standard, EN 16523-1:2015, erstatter den gamle teststandarden for såkalt permeasjonstesting,  EN 374-3:2003.

    Kjemikalier kan trenge gjennom et materiale på det molekylære nivå. Molekylene trekkes inn i materialet, sprer seg ved hjelp av såkalt diffusjon, og kommer etter hvert gjennom på den andre siden. Denne prosessen kalles permeasjon. Vi bruker også uttrykket molekylær gjennomtrengning.

    Dette kan skje uten at man legger merke til noen fysiske endringer i hanskematerialet. Hansken kan virke upåvirket selv om den ikke lenger byr på tilstrekkelig beskyttelse.

    Den tiden som går fra det øyeblikket kjemikalien først kommer i kontakt med utsiden av hanskematerialet, til den spores på den andre siden, kalles gjennombruddstid. I laboratoriet måles gjennombruddstiden etter et noe komplisert parameter som kalles permeasjonsrate. Dette står for den mengden av kjemikalien, målt i mikrogram, som forflytter seg gjennom en kva­drat­centimeter av stoffet i løpet av et minutt.

    Det å skulle identifisere den minste målbare permeasjonraten er svært avhengig av hvor sensitivt det aktuelle analytiske utstyret er for den aktu­elle kjemikalien. Dette gjør sammenligning av data basert på en slik rate svært vanskelig. Det standarden definerer er en såkalt normalisert per­mea­sjonsrate. Denne er på 1 mikrogram (1 µg)  per cm2 per minutt.

    Den tiden det tar fra kjemikalien først kommer i kontakt med utsiden av materialet til denne normaliserte permeasjonsraten måles, kalles normalisert gjennombruddstid. Det er denne normaliserte gjennombruddstiden som
    id­enti­fiseres i denne testen.

    Prøvestykker skjæres ut fra håndflaten på hansker av den relevante hanskemodellen. Et prøvestykke plasseres i en testcelle, og utsiden av ma­terialet eksponeres for den aktuelle kjemikalien. Et opp­sam­lings­medium i form av en gass eller en væske sirkuleres i kontakt med innsiden av materialet, og man foretar målinger av denne inntil den norma­liserte per­measjonsraten nås.

    Det utføres et tilstrekkelig antall slike tester til at man kan identifisere det resultatet som etter standardens krav blir gjeldende som hanskemodellens normaliserte gjennombruddstid for den aktuelle kjemikalien. Denne be­stemmer hvilket ytelsesnivå hanskemodellen oppnår for denne kje­mi­kalien.

     

    YTELSESNIVÅ 1 2 3 4 5 6
    NORMALISERT GJENNOMBRUDDSTID (Min) > 10 > 30 > 60 > 120 > 240 > 480

     

    Hanskemodellen må testes for hver enkelt kjemikalie som produsenten ønsker å hevde at den beskytter mot. Hvis hansken er lengre enn 400 mm, og produsenten også ønsker å hevde at mansjetten beskytter mot de aktuelle kjemi­kaliene, må prøvestykker fra mansjetten også testes..

    ADVARSEL: Testene er utført i henhold til standarden, og den normaliserte gjennombruddstiden gir en viss indikasjon på hvor lang tid det tar for den aktuelle kjemikalien å trenge gjennom hanskematerialet fra den først kommer i kontakt med materialets ytre overflate.
    Hanskebrukere må imidlertid ta hensyn til at kjemikalien selv under test­forhold har en noe kortere faktisk gjennombruddstid. Brukere må videre ta med i betraktningen at faktiske arbeidssituasjoner vil være svært for­skjellige fra de kontrollerte forholdene og miljøet testene utføres i. Faktorer som temp­eratur, strekking, slitasje, nedbrytning og så videre, vil ha en stor inn­virk­ning på hvor fort kjemikalien trenger gjennom materialet.

    Det er arbeidsgiveres/brukeres ansvar å vurdere test-dataene og avgjøre hvor lenge hanskene kan brukes til den aktuelle oppgaven og i den aktuelle situasjonen. Kjemikalien kan fortsette å arbeide seg gjennom hansken selv etter en kort, avbrutt første kontakt mellom hanske og kjemikalie.

    Gjennombruddstiden bør derfor anses å begynne fra det øyeblikk utsiden av materialet først kommer i kontakt med kjemikalien, om hansken er ut­satt for ytterligere kontakt med kjemikalien eller ei.

    EN ISO 374-1:2016 spesifiserer en liste med 18 testkjemikalier (6 flere enn EN 374:2003):

      KJEMIKALIE CAS #   KLASSE
    A Metanol 67-56-1   Primær alkohol
    B Aceton 67-64-1   Ketone
    C Acetonitril 75-05-8    Nitrilforbindelse
    D Diklormetan 75-09-2   Klorert parafin
    E Karbondisulfid 75-15-0   Organisk svovelforbindelse
    F Toluen 108-88-3    Aromatisk hydrokarbon
    G Diethylamin 109-89-7   Amin
    H Tetrahydrofuran 109-99-9   Heterosyklisk og eterforbindelse
    I Etylacetat 141-78-6    Ester
    J n-Heptane 142-82-5   Mettet hydrokarbon
    K Natriumhydroksid 40% 1310-73-2   Uorganisk base
    L Svovelsyre 96% 7664-93-9   Uorganisk mineralsyre, oksiderende
    M Salpetersyre 65% 7697-37-2   Uorganisk mineralsyre, oksiderende
    N Eddiksyre 99% 64-19-7   Organisk syre
    O Ammoniumhydroksid 25% 1336-21-6   Organisk base
    P Hydrogenperoksid 30% 7722-84-1   Peroksid
    S Hydrogenfluorsyre 40% 7664-39-3   Uorganisk mineralsyre
    T Formaldehyd 37% 50-00-0   Aldehyd


    Den nye standarden deler beskyttelseshansker mot kjemikalier inn i tre ulike kategorier basert på testresultatene for molekylær gjenn­om­treng­ning: type A, B og C.  For at en hanskemodell skal kunne godkjennes under EN ISO 374-1:2016, må den gjennomgå denne testen og oppnå et be­skyttelsesnivå som minst tilfredsstiller type C.

    Type A - Minimum 6 kjemikalier må oppnå minst ytelsesnivå 2.
    Type B - Minimum 3 kjemikalier må oppnå minst ytelsesnivå 2.
    Type C - Minimum 1 kjemikalie må oppnå minst ytelsesnivå 1.

    EN 374-/Type A   EN 374-1/Type B   EN 374-1/Type C

    EN 374-1:2016
      EN 374-1:2016   EN 374-1:2016
    ADJKOT   JKT   K

    DEL 4: MOTSTAND MOT NEDBRYTNING VED KJEMIKALIER (DEGRADASJON)

    Såkalt degradasjon, eller nedbrytning, er en negativ endring i én eller flere av et materiales fysiske egenskaper.

    EN 374-4:2013 inneholder to testmetoder for å vurdere om et hanske­materiale har gjennomgått en slik nedbrytning etter at den ytre overflaten har vært utsatt for kontinuerlig kontakt med en kjemikalie. Én av disse er obligatorisk under EN ISO 374-1:2016. Denne testen består av en test for punkteringsmotstand som ligner testen i EN 388:2016.

    Et antall prøvestykker skjæres ut fra hver av et antall hansker av den aktuelle modellen. Halvparten av prøvestykkene fra hver av hanskene eks­po­neres så for den aktuelle kjemikalien over en viss tid. Deretter testes alle prøve­stykkene for punkteringsmotstand. Resultatet baserer seg på den gjenn­omsnittlige forskjellen mellom den kraften som skal til for å punktere de eksponerte prøvestykkene, og den kraften som kreves for å punktere prøvestykkene som ikke er blitt eksponert for kjemikalien. Denne for­skjel­len oppgis i prosent. 

    For at en hanskemodell skal kunne sertifiseres under EN ISO 374-1:2016, må hanskene testes i henhold til denne punkteringstesten for nedbrytning i EN 374-4:2013. Den må gjennomføres for hver av kjemikaliene som det hevdes at hansken tilbyr beskyttelse mot. Standarden krever dermed testing for både molekylær gjennomtrengning og nedbrytning for hver av de aktuelle kjemikaliene. Det er for øyeblikket ikke noe minimumskrav til re­sultatene for nedbrytning, men de må oppgis i brukerveiledningen.

    DEL 5: TERMINOLOGI OG YTELSESKRAV FOR BESKYTTELSE MOT MIKROORGANISMER

    EN ISO 374-5:2016 omfatter hansker ment å beskytte brukeren mot mikro­organismer. Standarden spesifiserer ytelseskrav, terminologi og sym­boler samt informasjon, advarsler og instruksjoner som må være med. Hanskene må også oppfylle de generelle kravene til vernehansker i henhold til EN 420.
    Den forrige standarden vurderte bare beskyttelse mot bakterier og sopp, mens EN ISO 374-5:2016 også omfatter virus. Den nye standarden har to kategorier for klassifisering av beskyttelse mot mikroorganismer.

     

    • Beskyttelse mot bakterier og sopp.
    • Beskyttelse mot bakterier, sopp og virus.
    For at en hanskemodell skal kunne godkjennes under EN ISO 374-5:2016 for beskyttelse mot bakterier og sopp, må den bestå testing i henhold til EN 374-2:2013 for motstand mot gjennomtrengning (penetrasjon).
    For at det i tillegg skal kunne hevdes beskyttelse mot virus, må hanskene også oppfylle kravene til motstand mot gjennomtrengning (penetrasjon) av virus i henhold til ISO 16604:2004, testprosedyre B. Denne ble gjenn­omgått og bekreftet i 2014.

     

         EN 374-5    EN 374-5     
    Beskyttelse mot bakterier og sopp   EN 374-5:2016   EN 374-5:2016   Beskyttelse mot bakterier, sopp og virus
            VIRUS     

     

     

    EN 407 : 2003 Vernehansker mot termiske risikoer. EN 407 : 2003
    Vernehansker mot termiske risikoer.

     

    Denne standarden spesifiserer det termiske beskyttelsesnivået for vernehansker mot varme og/eller ild.

    Typen og graden av beskyttelse vises ved hjelp av et piktogram og seks beskyttelsesnivåer knyttet til bestemte egenskaper. Hanskene må også oppnå minst beskyttelsesnivå 1 med hensyn til slitasje- og rivemotstand i EN 388:2003-standarden.

    EN 407abcdef
    • aMotstand mot åpen ild (x, 0-4)
    • bMotstand mot kontaktvarme (x, 0-4)
    • cMotstand mot overføringsvarme (x, 0-4)
    • dMotstand mot strålevarme (x, 0-4)
    • eMotstand mot søl fra smeltet metall (x, 0-4)
    • fMotstand mot flytende metall (x, 0-4)

    Nivå X betyr at denne prøven ikke kan utføres på denne bestemte hansken. Jo høyere nivå, desto bedre er beskyttelsen.

    A - Motstand mot åpen ild (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på hvor lenge materialet fortsetter å brenne og gløde etter at antennelseskilden er fjernet. Materialet eksponeres for flammen i 15 sekunder.
    Hanskesømmene skal ikke gå i fra hverandre etter å ha vært eksponert for ild i 15 sekunder.

    BESKYTTELSESNIVÅ ETTERBRENNINGSTID (S) ETTERGLØDINGSTID (S)
    1 20 Ingen krav
    2 10 120
    3 3 25
    4 2 5

    B -  Motstand mot kontaktvarme (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på temperaturområdet der brukeren ikke vil føle smerte i minst 15 sekunder. Under prøvingen eksponeres hanskematerialet for høye temperaturer (opp til 500 °C). For at hansken skal oppnå det aktuelle beskyttelsesnivået, kan ikke temperaturen på innsiden av hansken øke med mer enn 10 °C i løpet av grensetiden (15 sekunder).

    BESKYTTELSESNIVÅ KONTAKTTEMPERATUR °C GRENSETID
    1 100 15
    2 250 15
    3 350 15
    4 500 15

    C - Motstand mot overføringsvarme (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på hvor lenge hansken er i stand til å forsinke overføring av varme fra en flamme.
    Prøvestykkene utsettes for varme fra en flamme, og det måles hvor lang tid før temperaturen på hanskens innvendige materiale økes med 24 °C.

    D - Motstand mot strålevarme (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på hvor lenge hansken er i stand til å forsinke overføring av varme ved eksponering for en strålevarmekilde.

    E - e. Motstand mot søl fra smeltet metall (beskyttelsesnivå 0–4)

    Antall dråper av smeltet metall (andre metaller kan prøves ved behov) som kreves for å varme opp prøvestykket med 40 °C, angir hanskens beskyttelsesnivå.

    BESKYTTELSESNIVÅ ANTALL DRÅPER
    1 10
    2 15
    3 25
    4 35

    F - Motstand mot flytende metall (beskyttelsesnivå 0–4)

    En bestemt mengde smeltet jern helles på prøvestykket, som det er festet en hudetterligning til. Vekten på det smeltede metallet måles for å finne ut hvor mye smeltet metall som kreves for å skade hudetterligningen. Hansken består ikke prøven hvis metalldråper setter seg fast på prøvestykket, eller hvis prøvestykket punkteres eller antennes.

    BESKYTTELSESNIVÅ SMELTET JERN(G)
    1 30
    2 60
    3 120
    4 200
    EN 511 : 2006 Vernehansker mot kulde (ned til -50 °C) EN 511 : 2006
    Vernehansker mot kulde (ned til -50 °C)

     

    Beskyttelsen mot kulde vises ved hjelp av et piktogram og tre beskyttelsesnivåer knyttet til bestemte egenskaper.

    EN 5111abc
    • aMotstand mot overføringskulde (x, min. 0, max.)
    • bMotstand mot kontaktkulde (x, min. 0, max.)
    • cMotstand mot vanngjennomtrengning (x, 0/1 – after 30 min)

    Nivå X betyr at denne prøven ikke kan utføres på denne bestemte hansken. Jo høyere nivå, desto bedre er beskyttelsen.

    A - Motstand mot overføringskulde (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på hanskens varmeisolerende egenskaper. Det måles hvor mye energi som kreves for å opprettholde konstant temperatur på en oppvarmet håndmodell i et klimakammer. 

    B - Motstand mot kontaktkulde (beskyttelsesnivå 0–4)

    Basert på hanskematerialets termiske motstand ved kontakt med en kald gjenstand.

    C - Motstand mot vanngjennomtrengning (0 eller 1)

    0 = vann trenger gjennom etter 30 minutters eksponering
    1 = vann trenger ikke gjennom etter 30 minutters eksponering

     

    EN 12477 : 2001 Vernehansker for sveisere. EN 12477 : 2001
    Vernehansker for sveisere.

     

    Denne standarden gjelder for vernehansker til bruk innen manuell sveising og skjæring av metall samt tilhørende prosesser. Standarden har henvisninger til krav i EN 420, EN 388 og EN 407.

    Samsvar med EN 420, med unntak av lengder:

    Størrelse 6: 300mm
    Størrelse 7: 310mm
    Størrelse 8: 320mm
    Størrelse 9: 330mm
    Størrelse 10: 340mm
    Størrelse 11: 350mm

    Type A: mindre bevegelighet og bedre fysisk beskyttelse. Denne typen er anbefalt for alle typer sveisearbeid, der det kreves bedre beskyttelse, unntatt TIG*-sveising.

    Type B: større bevegelighet og lavere fysisk beskyttelse. Denne typen er anbefalt for TIG-sveising.

    Minste påkrevde beskyttelsesnivå:

    KRAV STANDARD TYPE A TYPE B
    Slitasjemotstand EN 388 Nivå 2 Nivå 1
    Skjæremotstand EN 388 Nivå 1 Nivå 1
    Rivemotstand EN 388 Nivå 2 Nivå 1
    Punkteringsmotstand EN 388 Nivå 2 Nivå 1
    Motstand mot åpen ild EN 407 Nivå 3 Nivå 2
    Motstand mot kontaktvarme EN 407 Nivå 1 Nivå 1
    Motstand mot overføringsvarme EN 407 Nivå 2 -
    Motstand mot søl fra smeltet metall EN 407 Nivå 3 Nivå 2
    Bevegelighet EN 420 Nivå 1 Nivå 4

    *TIG-sveising (tungsten inert gas) er en metode for buesveising, der det benyttes en ikke-smeltende elektrode av wolfram for å produsere sveiseskjøten.

    Piktogrammer for de forskjellige aktuelle standardene

    EN 420EN 420
    Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder
    ENEN 455
    Engangshansker til medisinsk bruk
    EN 374 3 2EN 374-3
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Begrenset kjemikaliebestandighet)
    EN 511EN 511
    Vernehansker mot kulde
    EN 374 3EN 374-3
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Full kjemikaliebestandighet)
    EN 659EN 659
    Vernehansker for brannvesen
    EN 374 2EN 374-2
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Motstand mot gjennomtrengning)
    EN 1082EN 1082
    Hansker og armbeskyttere mot kutt og stikk fra håndkniver
    EN 1149 7EN 1149
    Vernetøy - Elektrostatiske egenskaper
    EN 388EN 388
    Vernehansker mot mekanisk påførte skader
    ENEN 10819
    Vernehansker mot mekanisk påførte skader
    EN 421EN 421
    Vernehansker mot ioniserende stråling
    ENEN 12477
    Vernehansker for sveisere
    EN 1073 2EN 421
    Vernehansker mot ioniserende stråling og radioaktiv forurensning
    EN 407EN 407
    Vernehansker mot termiske risikoer
    EN 420EN 420
    Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder
    ENEN 455
    Engangshansker til medisinsk bruk
    EN 374 3 2EN 374-3
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Begrenset kjemikaliebestandighet)
    EN 511EN 511
    Vernehansker mot kulde
    EN 374 3EN 374-3
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Full kjemikaliebestandighet)
    EN 659EN 659
    Vernehansker for brannvesen
    EN 374 2EN 374-2
    Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Motstand mot gjennomtrengning)
    EN 1082EN 1082
    Hansker og armbeskyttere mot kutt og stikk fra håndkniver
    EN 1149 7EN 1149
    Vernetøy - Elektrostatiske egenskaper
    EN 388EN 388
    Vernehansker mot mekanisk påførte skader
    ENEN 10819
    Vernehansker mot mekanisk påførte skader
    EN 421EN 421
    Vernehansker mot ioniserende stråling
    ENEN 12477
    Vernehansker for sveisere
    EN 1073 2EN 421
    Vernehansker mot ioniserende stråling og radioaktiv forurensning
    EN 407EN 407
    Vernehansker mot termiske risikoer
     
     
     

    Abonner på nyhetsbrev!

    GUIDE 6225

    Allroundhanske som er egnet til industri, bygg, og håndverk der det er risiko for stikk- og kuttskader.
    Kjøp her

    GUIDE 158

    Passer ved bruk innen bygg, håndverk, anlegg og godshåndtering samt for hage og jordbruksarbeid.
    Kjøp her

    GUIDE 1200

    Egnet som sveisehanske men også som arbeidhanske i både tørre og våte miljøer
    Kjøp her

    Mest populære innlegg